Ønsker endringer i boliglånsforskriften: – Øker forskjeller og forsterker klasseskillene i samfunnet

Nåværende forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (boliglånsforskriften) er gjeldende til 1. januar 2025. I en pressemelding fra Finanstilsynet 23. august 2024 anbefales det at gjeldende regulering videreføres inn i det nye året.

Det innebærer at bankenes lån til forbruker fremdeles må møte kravene om: Maksimal belåningsgrad på 85 % (15 % egenkapital) og maksimal gjeldsgrad på 500 % (fem ganger inntekt).

Bjørn Vidar Braathen, eiendomsmegler, fagansvarlig og partner i Attentus Eiendomsmegling, mener imidlertid at tiden er kommet for å gjøre noen justeringer:

– Boligmarkedet er ikke friskmeldt. Det er fremdeles lang omløpshastighet i boligmarkedet, og disse strenge reglene bidrar til å øke forskjellene i samfunnet og forsterke klasseskillene, forteller han.

Les også: Ikke gjør dette før du skal selge.

Norges gjeldsgrad ikke direkte sammenlignbar med Europa

Motivasjonen til myndighetene er å unngå at gjelden vokser over pipen til folk, og at samfunnet får en ustabil gjeldsvekst.

– Det er ikke en menneskerett å eie en bolig, men den norske boligmodellen – eierlinjen, baserer seg på akkurat det. Eksempelvis illustrerer skattefradrag på gjeldsrenter hvordan samfunnet legger opp til at det skal være fordelaktig å eie egen bolig, forteller Braathen.

Når det presiseres at det er en høyd gjeldsgrad i Norge, og at gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene, mener han at må tas i betrakting at det er mange flere i Norge som eier sin egen bolig.

– Vi topper listene over de som eier bolig i OECD-landene. I Norge bor 70 % av mennesker mellom 30-34 år i en bolig de eier selv. Til sammenligning ligger snittet for hele Europa på 46 % for denne aldersgruppen, sier eiendomsmegleren.

Les også: Eiendomsmeglernes guide: Slik gjør du boligen din attraktiv på visning.

Øker forskjeller og forsterker klasseskiller i samfunnet

I et samfunn der det er lagt opp til at en skal eie sin egen bolig, sørger strenge krav i boliglånsforskriften til at det omtrent er umulig for en førstegangskjøper å komme seg inn på markedet – uten hjelp.

– Kravet i boliglånsforksriften som sier at du må ha 15 % i egenkapital er i prinsippet et «falsk krav». Hvordan skal en ung førstegangskjøper – enten i jobb eller nylig ferdigutdannet, kunne møte dette kravet uten hjelp fra foreldrene? Spør han.

Og hva med delen av befolkningen som ikke kan belage seg på foreldrebanken?

– Det er kun et fåtall som har midler til å hjelpe barna sine inn på boligmarkedet, og når kun den velstående delen av befolkningen kan gjøre dette, bidrar vi til å øke forskjellene i samfunnet og forsterke klasseskillene i samfunnet, forklarer Braathen.

Samtidig stiger utleieprisene og antall utleieboliger går ned.

– Dette øker forskjellene ytterligere. Det er ingen som er tjent med galopperende boligpriser eller et mulig prisfall, men det bør gjøres justeringer av boliglånsforskriften slik den er i dag, avslutter eiendomsmegleren.

Lurer du på noe? Ta kontakt med en av eiendomsmeglerne i Attentus Eiendomsmegling i dag for en uforpliktende prat og gode råd.

Bjørn Vidar Lazar Braathen

Eiendomsmegler MNEF, partner