Solstua – et stykke norsk bolig- og arkitekturhistorie

En slags tidskapsel. Et vitne om en tid og et liv langt unna vårt.

Nå skal Anders Borgen og Fredrik Levorstad fra Attentus Eiendomsmegling finne en ny forvalter av eiendommen. En kjøper som ikke ser etter utviklingspotensial, men vil ta på seg et ansvar for å videreføre et stykke norsk arkitekturhistorie.

Et arkitekttegnet hjem fra 1920-tallet

Vakre Solstua ble oppført i 1928–1929 for dosent Alf E. Traaen ved Norges Landbrukshøgskole. Tegnet av en av sin tids mest anerkjente villaspesialister, arkitekt Ole D. Landmark som var viden kjent for å forene klassisk formspråk med funksjonelle og moderne løsninger.

Huset er et tydelig uttrykk for tidens idealer rundt århundreskiftet: en nasjonalromantisk arkitekturtradisjon der håndverk, materialkvalitet og helhet mellom bolig og hage sto sentralt. Her er ingenting tilfeldig. Solstua er planlagt som et helhetlig anlegg, der bygning, hage og landskap er vevd sammen til én komposisjon.

Dagens eier, Siri Kjær; fikk eiendommen fredet av Riksantikvaren i 2024. Hun flyttet inn i villaen i 1981 og har gjennom flere tiår arbeidet systematisk med å bevare både hus og hage, og ble allerede i 1998 tildelt kommunens byggeskikkpris for innsatsen.

Fredningen omfatter både bygningens eksteriør og interiør, samt faste installasjoner og hageanlegg. Det innebærer at eiendommen ikke kan utvikles eller omformes fritt, men skal bevares innenfor strenge kulturhistoriske rammer.

Et bevart hjem

Det som gjør Solstua særlig unik, er graden av autentisitet. Overflater, romløsninger og detaljer fremstår i stor grad slik de ble skapt for snart 100 år siden. Selv tekniske løsninger var for sin tid avanserte, med blant annet eget system for vannhåndtering og tidlig innlagt strøm.

Og sånn står det der fortsatt, med samme rominndeling, samme farger og samme løsninger. Huset oppleves rett og slett som usedvanlig intakt. Ikke fordi det har stått urørt, men fordi det er blitt vedlikeholdt med en konsekvent bevaringsfilosofi: reparasjon fremfor utskifting, og respekt for opprinnelige materialer og håndverk.

- Det er fantastisk at det var nettopp Kjær og mannen som tok over Solstad i sin tid, for uten dem hadde vi ikke hatt dette fantastiske vitnet over en svunnen tid stående. Dette er deres livsverk og takket være dem er Solstad så å si originalt! Anders Borgen er mildt sagt entusiastisk når han snakker om villaen. – Dette er rock´n Roll rett og slett!

Både Anders og Fredrik uttrykker hvor imponerte de er over den innsatsen som ligger bak. I kjelleren har dagens eier for eksempel restaurert vinduer selv, et eksempel på hvordan tradisjonshåndverk og personlig innsats har vært en del av eiendommens videre liv.

Tomten på nærmere seks mål er like viktig som huset. Hagen er fredet og består av en kombinasjon av pryd- og nyttehage, gamle frukttrær, bærbusker og bevarte strukturer tilbake til 1930-tallet.

Dette er ikke en hage som er “anlagt”, men et kulturlandskap som er utviklet over tid og som fortsatt bærer spor av både opprinnelig landskapsarkitektur og senere generasjoners omsorg. Resultatet er et uvanlig helhetlig miljø der bolig og natur fortsatt fungerer som én sammenhengende komposisjon, og et monument over en tid.

Et hjem som skal leves i

Solstua er ikke en eiendom for den som ønsker maksimal utnyttelse av tomt eller raske endringer. Fredningen setter klare rammer, men gir samtidig en sjelden forutsigbarhet: dette er et sted som ikke kan bygges ned, bygges om eller fortettes.

Samtidig finnes det støtteordninger og fagmiljøer knyttet til bevaring av fredede bygg, noe som kan bidra i videre restaureringsarbeid. Det gjør eiendommen til et prosjekt for en kjøper som ikke først og fremst ser begrensninger, men muligheter i langsiktig forvaltning.

Selv om Solstua i dag har en sterk kulturhistorisk verdi, er det ikke ment å være statisk. Tvert imot har både tidligere eier og fredningsmyndigheter vært tydelige på at slike bygg bevares best ved bruk.

- Drømmen er at huset igjen skal fylles med liv, sier Fredrik. Her trenger vi en ny generasjon som tar i bruk hagen, rommene og rammene som allerede finnes. Disse trærne trenger å bli klatret på og gulvene fortjener at noen løper på dem igjen.

Solstua er med andre ord ikke bare et hus fra fortiden. Det er et hjem som fortsatt kan være levende.

For den som er klar for å gi liv.